Ribsskog om hevd og bruksrett

I et brev til Tingretten i Drammen i dag hevder Ribsskog bruksretten til et jorde hvor han gikk på ski noen ganger som barn. Her er det tydelig at han ikke har satt seg så godt inn i loven om Hevd, for det skal nok mer til enn et par skiturer for å få bruksretten til noe. La oss se hva Ribsskog har å si om saken.

"Og farmora mi, ba meg gå på ski på det jordet til naboen da, som var en gård, på Høyen, hvor jeg tror at hu Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, bor.

(Jeg var ikke nede på den gården så mye, etter det, for jeg var ikke sikker på om dem likte at jeg gikk på ski der, osv).

Men jeg hørte aldri noe klage, på den ski-gåinga mi der, (som jeg farmora mi oppfordra meg til).

Så jeg gikk nok på ski der, en 10-20, (eller kanskje 30?), ganger, kanskje, i løpet av 2-3 år.

Så jeg mener at jeg har bruksretten til det jordet nå."

Har han bruksretten, mon tro? La oss se hva loven sier.

Den som har hatt en ting som sin egen i 20 år, hevder eiendomsrett. Dette innebærer at man må ha opptrådt som eier av tingen i 20 år. Hevdstiden må være sammenhengende. Typisk kan man tenke seg at eiendomsretten til en parsell av naboens eiendom kan være gjenstand for hevd. For løsøre (for eksempel en bil eller en båt) og verdipapirer er hevdstiden 10 år.

Her kan man vel si at Ribsskog er ganske langt ute på jordet. Ikke bare er hevdstiden på hele 20 år, men den må også være sammenhengende. Dette har riktignok ingen betydning, da Ribsskog ikke har vært i nærheten av å opptrå som eieren av dette jordet. Han hadde ikke engang eierens tillatelse til å gå på ski her, så grunnlaget for å hevde bruksretten her kunne ikke vært så veldig mye tynnere. Siden han tror det ikke skal mer til, er det selvsagt mye annet han mener han har hevd på også.

"Så jeg vil ha det formalisert, siden jeg er inne i konflikter om huset til farmora mi, som jeg har sendt om til dere, at jeg hadde bruksretten til, siden jeg disponerte to skuffer i reolen der.

Og 'Jordet til Lersbryggen', hvor Jensen Møbler har bygget nå, mens jeg har bodd i Oslo og England.

Og verkstedet, har jeg også bruksretten til, mener jeg, siden jeg pleide å leke der, og pleide å sitte å tegne på kontoret, på skrivebordet der, og jeg pleide å leike der, etter at faren min og onkelen min hadde jobba ferdig."

Hvis han disponerte de skuffene i over ti år sammenhengende har han muligens krav på dem, men her mener han altså at han har krav på hele huset. Jeg vet ikke om dette er noe han virkelig tror, eller om det er et veldig dårlig forsøk på å lure til seg eiendom, men han kommer ihvertfall ikke noen vei med dette. Og hvis han tror det holder å leke litt på et verksted for å få bruksretten til det, hva med de som jobbet der? Her viser Ribsskog en stor mangel på logikk og sunn fornuft. Hvis jeg skulle hevdet bruksretten til alle stedene jeg har lekt eller oppholdt meg, hadde jeg hatt krav på en god del hus, gårder, jorder, skoger og fjell rundt omkring. Jeg har badet i havet, så da har jeg vel hevd på det også?

Jeg foreslår at du leser gjennom loven om hevd, Ribsskog, og at du tenker deg godt om før du sender en slik epost igjen, for det eneste du oppnår ved dette er å dumme deg ut.

~ Kritisøren